ExistenZ

Vi er inne i en tid, både lokalt og globalt, hvor endringer vi ikke trodde skulle være mulig, kommer med en hastighet som ingen kunne vært forberedt på. Det finnes svært få kognitive mønster vi kan støtte oss på i møte med dette. Vi er omgitt av et bredt utvalg av nye og lammende redsler. Mange av dem, kunstig skapt. Hva skal vi gjøre? Hva blir det neste? Ord som "strøm-svik", "plandemi", "folke-helvetes-instituttet", "klyse-pakker", svirrer rundt i bakgrunnen av de etablerte medie- kanalene. Som illustrerer at folk flest er lei av å være kringsatt av usynlige trusler og fiender. Mennesker som har blitt, stiv av skrekk og bitterhet, har hatt en tendens til å i flokk få seg mobbe sine medmennesker til å gjøre ting de ikke ønsker. Særlig barn og ungdom, har fått ubegripelig dårlig behandling. De har i praksis "mistet" store deler av sin oppvekst. Folk har opptredt som old-kristne "tuktemestere". Politikere og media har virkelig ...

I 2002 var jeg en av initiativtagerne til organisasjonen WARFOG . Denne organisasjonen skulle bidra til å ivareta skadde soldaters helse og rettigheter, i samfunn som fornektet dem. Skadde soldater virket, den gang til å gå til grunne uten at noen ville løftet en finger. Samfunnet har blitt litt klokere som følge av denne virksomheten. Fenomenet "Tåke i hjernen" hos krigsinvalide, kommer som regel fra syndromet: " Post Traumatic Stress Disorder " (PTSD) som er meget hemmende for skadde soldater i et livsløp. Jeg har studert dette fenomenet inngående i snart 30 år. Fordi mitt liv har blitt hemmet av det. Jeg fikk PTSD etter å ha blitt rammet av mange forferdelig hendelser i Libanon. Der tjenestegjorde jeg som FN-soldat når Israel invaderte landet "enda en gang". Jeg ble soldat for FN, for å forhindre at krigen i Midtøsten, spredte seg. Vi ble en skanse, langt unna. For at resten av folket, skulle slippe denne tåken. Dette er soldatens kall. Hvis du kun...

For mange år siden, bodde jeg i en annen by. Historien jeg jeg forteller handler litt om en gammel klok mann som bodde like nedenfor, i denne byen og om en sang. Og den handler litt om skygger og alt det der . Noen ganger møtte jeg denne mannen daglig. Andre ganger sjelden. Han var en høy mann. Jeg tenkte at gamle Abraham Lincoln, måtte ha lignet ganske mye på denne mannen. Denne gamle mannen hadde ikke høy flosshatt. Men en velbrukt, gammel skipperlue. Under hatten, på denne store mannen, var et trekantet værbitt fjes med grått hår og skjegg. Med støtte av en stokk, bevegde han seg sakte men bestemt gjennom smugene der vi bodde. På vei mot havnen. Og jeg bare ante, at han gikk med store smerter. Og tenke at han stadig var på en av sine siste turer. Han hilste alltid, meget vennlig. Nesten anerkjennende. Han gjorde meg stolt. Og jeg tenkte:”Noen ganger er det helt, ålreit…” For når jeg tenker tilbake, var nok disse møtene mellom oss, kanskje en gj...

For mange år siden, var jeg skipper på en av Sjøforsvarets gamle skarpseilere. Vi var et broket mannskap som skulle øves opp til regatta. Da vi var på vei tilbake til basen kom et digert amerikansk ubåt-forsyningsskip . Den typen som atomdrevne angrepsubåter er helt avhengige av. I det de innhentet oss, gikk det en liten djevel i meg. I det skipet skulle passere var jeg på akterdekket på seilbåten. Jeg tok opp flaggtanga og holdt ut stanga med splittflagget  og blåste et kraftig kort støt i fotballfløyta. Nesten kontant ble det kommandert ett eller annet i høyttalere, uendelig langt opp i mastene på dette skipet. Jeg oppdaget en gast som sprintet, et par hundre meter bak på skipet. I det USS L.Y. Spear passerte oss hørte jeg to korte støt i deres signalfløyte og deres midshipman firte flagget på 6x4 meter og heiste det igjen. Hjertet mitt banket vilt og kjente på en blanding av skam, beundring og undring. Vi seilte tilbake til Haakonsvern . Jeg undret meg stadig på denne opplev...

I lunsjen her om dagen hadde jeg en diskusjon om lederskap. Det samme skjedde over middagsbordet hjemme. Alle rundt bordet har noe de brenner for. Vi snakket om lederskap i offentlige virksomheter. Som yter lovfestede tjenester til innbyggerne. Denne diskusjonen ble etterhvert både indignert og opphetet. Det er bra. Diskusjonene utfordret meg til å sette meg ned å skrive ned, så klart jeg kan hva jeg selv mener om lederskap. Hvordan jeg identifiserer dårlig lederskap. Mest av alt fordi mange offentlige virksomheter, gires ned mot en privatisering (mer om dette sist i teksten). Ofte skjer dette, uten nevneverdige protester. Godt lederskap, er en av nøklene for å forhindre denne utviklingen. Ordet ledelse er ganske nytt i et historisk perspektiv. Og ofte, innehar nok folk tittelen "Leder" for kunstig å bøte på individuell og organisasjonell usikkerhet. Min tanke er, at vi har alt for mange "ledere". Og at alt for mange av disse  lederene mangler avgjøre...

Jeg har mange ganger fått og sett spørsmålet: « Hvordan finner man, og beholder talentene?» Min erfaring tilsier at det egentlig er kanskje bare ett enslig (men ikke lett) svar på dette:     Begynn å ansett ledere, som er like gode på å SE mennesker som de er på å stake ut gode kurser for bedriften. Og som kan ta inn over seg at de har masse å lære, for å bli bedre ledere. Ledere som ser belønning i å vokse som menneske. Og som føler et personlig ansvar for dette. Denne lederen skal kunne se tredimensjonalt. Det er nemlig ikke bedriftens finansielle utvikling eller markedsandeler alene som avgjør. Det er evnen til å se og formidle bedriftens plass i verden akkurat nå. Og hvordan vi sammen skal gjøre det for å komme dit vi ønsker oss. Og ikke minst hvorfor vi gjør dette sammen. «Hvorfor» binder bedriftskulturen og oppdraget sammen og gir kraft til oppgavene som ligger foran. Når alle i bedriften har dette "hvorfor" klart for seg, gjelder det å vedvarende holde dette...

På vei ut til hummerteinene Jeg har verdens beste hobby. Hummerfiske er utrolig spennende og givende og god avkobling fra hverdagen. Fisket drives fra en liten åpen fiskebåt jeg nesten har bygget opp helt selv. Klassisk fiskesjekte fra Tromøy med en nøysom motor.   Litt fakta om hummeren Hummeren trives best på stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord. Den blir først kjønnsmoden etter 5 til 13 år. Da er den mellom 22 til 25 cm. Denne kjønnsmodnings- tiden handler om tilgang på mat og havtemperatur. De minste kjønnsmodne finner du ved Hvaler, og så finner man gradvis større mot vest og nord. Jeg vil anta at Golfstrømmen s varme vann spiller inn på gode og dårlige hummer- år, i store deler av landet? Hanner blir ofte ikke mer enn 40 år, mens hunnene kan bli over 70 år . Største eksemplar som er fanget veide 9,3 k...