02 mars 2014

Tenk at Grieg!?

Edvard Grieg
Da jeg var åtte år, fikk jeg være med på konsert i Bergen. Med barneskole- klassen min. Vi skulle høre Filharmoniens orkester som er verdens, desidert eldste symfoniske orkester. Jeg fikk sitte omtrent i orkestergraven.

Konserten ble ledet av en tørr, men urolig formidlende dirigent som het Karsten Andersen som snakket malende om sin kollega Edvard Grieg som også hadde ledet dette orkesteret noen år før. Han sa de skulle spille suite av Edvard Grieg, opus 40, komponert 1884 ved 200-årsjubileet for Ludvig Holbergs fødsel, opprinnelig for klaver.

Innovatøren Grieg skrev noen år etterpå en helt særegen instrumentering for strykeorkester som han 1885 ledet uroppførelsen av i samme salen som vi satt i, nøyaktig 190 år før. Han skapte en helt ny type skalerbart hovedverk for denne typen besetninger. Utgangspunktet for suiten var 1700-tallets råpopulære stiliserte franske dansesuiter; satsene er Preludium, Sarabande, Gavotte, Musette, Air og Rigaudon.

Plutselig ser han opp og ler og sier: "Håper dette er bra nok!?"

Og så jaget han, mildt, over 100 musikere til med mitt livs konsert. Omtrent som dette:




Jeg fikk jo sjokk av lydtrykket der fremme, etter sjokket kom ståpelsen og sjelven. En nesten ubeskrivelig amodal eufori. Siden denne konserten, har jeg elsket klassisk musikk. Jeg har siden tenkt at jeg har vært meget priviligert som har fått vokse opp på et sted med så mange muligheter for inspirasjon i barndommen som nettopp Bergen. Festspillene i Bergen har siden også vært viktig for min dannelse :)

Når var mine barn på en slik konsert, eller hva har de fått ståpels og sjelven av?