Meningsfull oppmerksomhet

Jeg har samlet og skrevet ned noen setninger som på et eller annet vis eller tidspunkt har gitt meg mening i livet mitt. Det er setninger som er blitt fortalt meg av mennesker som betyr noe for meg. Eller setninger har jeg formet selv. Setningene må leses som bruddstykker og er ingen beskrivelse av meg. Jeg blir kun til, imøte med deg. Andre meninger om meg er kanskje dine og andres fantasier. Skjer det noe med deg, når du leser dette blir jeg glad. Jeg har ingen andre tanker med dette enn å dele min oppmerksomhet:

• Vi mennesker er spørsmål, på leting etter svar.
• Å oppleve sin død, for så å gjenoppstå, er ufattelig vanskelig.
• Det er ikke fordi tingene er vanskelige at vi ikke våger. Det er fordi vi ikke våger at de er vanskelige. (Seneca)
• Vi mennesker har en helt unik iboende streben mot utvikling og en kanskje like sterk kraft mot forandring.
• Det finnes ingen aspekter som har vært mer dødbringende for min kreativitet, enn høflighet og perfeksjonisme
• Det er min erfaring, at alle lovlige relasjoner tjener en viktig hensikt i våre liv
• Fortiden ligger bak oss, lær av den ellers gir den deg bare sorg. Fremtiden er foran oss, forberede deg på den ellers gir den deg bare frykt. Nåtiden er «her og nå», lev den ellers taper du alle tre.
• Prosessene som skjer i alle mine relasjoner, er helt avhengig av at jeg stoler på dem
• Universet kan ikke begripes, men mønsterne det skaper, kan
• For mye oppmerksomhet om ens helse, er oftest til hinder både for god læring, for spennende oppdagelser eller viktige studier.
• Jeg har alltid lyttet til gode kokker og bassister
• Manglende kunnskap skaper bur. Jeg vil alltid søke å sette folk fri hvis de greier friheten
• Kjedsomhet er et enormt privilegium
• Ikke la fortidens sorger og frykt for fremtiden spolere den lykken du har akkurat nå. Dette øyeblikket kommer aldri igjen
• Jeg kan på det beste, bare gjøre andre oppmerksom på hva som skjer med meg. Når vi gjør, det vi gjør, sammen
• «Å prøve» er et nedverdigende selvbedrag. Enten så gjør jeg det, eller så lar jeg det være
• Jeg vil hele tiden oppleve verden uten å tenke så mye eller lage merkelapper
• Jeg lar tankene komme til meg og ikke jeg til tankene
• Jo nærmere jeg greier å være her og nå, jo høyere livskvalitet har jeg.
• Jeg får være kreativ, når jeg lar den kreative strømmen få plass i meg
• Et våkent blikk på mine egne motiver og alle unnskyldningene mine, er helt essensielt for min utvikling som medmenneske
• Jeg skyr det overjordiske og «høyere enn meg selv»- greiene og alle som vil at jeg skal underkaste meg eller utslette meg selv
• For, i det hele tatt, å kunne være et menneske er jeg helt avhengig av fantasi
• Jeg trenger alltid hjelp og kunnskap av menneskene rundt meg. Jeg trenger bare å lære å se og å ta i mot
• Jeg hogger mine velsignede stunder i stein og skriver mine sorger i sanden
• Det gir ingen mening å leve for andre, mer enn jeg ville forvente at disse skulle ville leve for meg
• I ´75 sa bestefaren min til meg: «Du ser alt klart du, gutten min – Men det er også, alt du ser…..»
• Jeg vokter meg for det irrasjonelle, men forførende
• Når jeg hele tiden kontrollerer mine opplevelser får jeg ingen tilfrdstillelse
• Jeg river ikke murer før jeg vet hvordan de ble oppført
• Men jeg søker ritualer. For å si takk
• Jeg er ikke anstendig, når jeg dømmer andre
• Jeg liker ikke råd, fra mennesker som lever et liv som jeg ikke ville levd.
• Balanse er viktig for all bevegelse
• Sikkerhet er bare malplasert fare
• Forgivness, is the most needlessly outsourced act of all time (jobber enda med egnet oversettelse)
• Det utilgitte, er et opphold i fengselet «Bitterhet»! Hvor jeg lar meg sone, for andres ugjerninger – Jeg vil snarest, enten ta hevn eller tilgi!
• Forandring kan kun skje når jeg blir den jeg er, ikke når jeg prøver å bli noe andre, eller jeg selv, skulle ønske jeg var
• Før, ble jeg sjelden forbløffet. Nå er alt forbløffende.
• Det eneste jeg er villig til å anse som galskap er: Å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat
• Kjærlighet er det motsatte av forgjengelighet

• 

Anekdote om fellen og julen

Ei mus, fra ei lita bygd nær Jøsvold, kikket gjennom sprekken i veggen på første adventskvelden for å se på da den fjonge storbonden "JøsaKnut" og hans kone skulle åpne en ny pakke fra byen. "Hva slags godsaker kan denne inneholde?" undret musa. Da musa oppdaget at det var ei musefelle, ble den meget oppbrakt. Den pilte tilbake over tunet til låven, og skrek ut advarselen: "Det er ei musefelle i våningshuset! Det er ei musefelle i våningshuset!"

Den fornemme Kyllingen klukket og pep, løftet hodet og sa: "Jaja, Morten Mus, æ kain se at dette er en alvorlig bekymring for dæ, men det er uten betydning for mæ. Sjå, æ bryr mæ!?" Og så sparket den sagflisa bak seg.

Musen stakk over til Grisen og fortalte ham: "Det er ei musefelle i våningshuset! Det er en musefelle i våningshuset!" Grisen sa, meget sympatisk: "Æ(snork) e så veldig lei meg, Morten Mus, men det der e det ingenting Æ (grynt) kain gjørra nokka med. Ainna enn å be. Vær du trygg, på at du e i mine bønna."

Musen småløp så, over til Kua og sa: "Det er ei musefelle i våningshuset! Det er en musefelle i våningshuset!" Kua svarte indignert: (Mouu!) Ka fasjken!? Æ beklage så møøøøe, men æ meste ittno drøvtygging av sånne grunna."

Så dro musen tilbake til våningshuset, nedslått og alene, for å studere bondens musefelle.

Den samme natten hørte man en lyd i hele våningshuset - som lyden av en musefelle fanger sitt bytte. Bondens kone sprang opprømt og spent ned for å se hva som ble fanget. I mørket, oppdaget hun ikke at det var haletippen til en hoggorm som fellen hadde klappet til. Den skrekkslagne ormen bet bondens kone i nesen. Bonden måtte i all hast ha henne til doktern. Hun kom hjem igjen, samme kveld, med en alvorlig feber.

Bonden visste at fersk kyllingsuppe var den beste behandling for få feberen med. Så bonden tok kappøksen bortover det snødekte tunet for å skaffe suppens viktigste ingrediens. Men hans kones illfarenhet bare fortsatte, slik at venner og naboer kom til å sitte med henne døgnet rundt. For å holde disse med mat, slaktet bonden grisen. Bondens kone ble bare verre og omkom etter alle påkjenningene på Julaften. Det kom så mange folk i hennes begravelse, at bonden måtte slakte kua for å få nok kjøtt til dem alle i gravølet.

Morten Mus betraktet det hele fra sin sprekk i veggen med stor sorg og undring. Så neste gang du hører at noen står overfor et problem, og tror det ikke angår deg, husk: 

Når en av oss er utsatt, er vi alle i fare. Vi er alle involvert i denne reisen, som kalles livet. Vi må holde et øye med hverandre og gjøre en ekstra innsats for å oppmuntre hverandre. Hver av oss er en viktig tråd i en annen persons billedvev.

Bry deg om flokken din.
God Jul!