ExistenZ

Jeg har samlet og skrevet ned noen setninger som på et eller annet vis eller tidspunkt har gitt meg mening i livet mitt. Det er setninger som er blitt fortalt meg av mennesker som betyr noe for meg. Eller setninger har jeg formet selv. Setningene må leses som bruddstykker og er ingen beskrivelse av meg. Jeg blir kun til, imøte med deg. Andre meninger om meg er kanskje dine og andres fantasier. Skjer det noe med deg, når du leser dette blir jeg glad. Jeg har ingen andre tanker med dette enn å dele min oppmerksomhet: Vi mennesker er spørsmål, på leting etter svar. Å oppleve sin død, for så å gjenoppstå, er ufattelig vanskelig. Det er ikke fordi tingene er vanskelige at vi ikke våger. Det er fordi vi ikke våger at de er vanskelige. (Seneca) Vi mennesker har en helt unik iboende streben mot utvikling og en kanskje like sterk kraft mot forandring. Det finnes ingen aspekter som har vært mer dødbringende for min kreativitet, enn høflighet og perfeksjonisme Det er min erfarin...

Ei mus , fra ei lita bygd nær Jøsvold, kikket gjennom sprekken i veggen på første adventskvelden for å se på da den fjonge storbonden "JøsaK nut" og hans kone skulle åpne en ny pakke fra byen . " Hva slags godsaker kan denne inneholde ?" undret musa . Da musa oppdaget at det var ei musefelle, ble den meget oppbrakt . Den pilte tilbake over tunet til låven, og skrek ut advarselen : " Det er ei musefelle i våningshuset! Det er ei musefelle i våningshuset! " Den fornemme Kyllingen klukket og pep, løftet hodet og sa: " Jaja, Morten Mus , æ kain se at dette er en alvorlig bekymring for dæ, men det er uten betydning for mæ . Sjå, æ bryr mæ!? " Og så sparket den sagflisa bak seg. Musen stakk over til G risen og fortalte ham: " Det er ei musefelle i våningshuset ! Det er en musefelle i våningshuset ! " Grisen sa, meget sympatisk: " Æ(snork) e så veldig lei meg, Morten Mus , men det ...