ExistenZ

  Kjensgjerninger fra en svunnen tid som er mer aktuelle enn noen gang I en tid preget av raske digitale dommer, flyktige allianser og en stadig svakere tillit til både institusjoner og enkeltmennesker, peker en gammel norrøn verdi fremdeles med uventet kraft. Drengskapr – begrepet som i vikingtidens samfunn betegnet den høyeste form for mannsverd, karakterstyrke og ærefull opptreden – er ikke en støvet relikvie fra sagalitteraturen. Det er en kjensgjerning fra en svunnen tid som i dag fremstår mer nødvendig enn noensinne. Drengskapr kommer av drengr (en tapper, ung mann eller kriger) og skapr (skikk eller natur). Det var ikke først og fremst en beskrivelse av fysisk styrke, men av en helhetlig karakter. En drengr var modig under press, høysinnet også mot motstandere, tro mot sitt ord og opptatt av å utøve god innflytelse på omgivelsene. Snorri Sturluson formulerte det enkelt: valiante menn som utøver god innflytelse kalles drengr. Det motsatte var níðr – den æreløse, den som...

I de skjulte kamrene av eksistensen, der tidens elv ikke renner lineært, men i spiraler som speiler kosmos selv, hviler en eldgammel sannhet: Gode rutiner er ikke bare disiplin for kroppen, men en alkymisk kunst for sjelen. Den som forstår dette, ser alderdommen ikke som forfall, men som den høyeste blomstring – en krystallisert gullalder der visdom, vitalitet og guddommelig ro smelter sammen i ett strålende vesen. Den skjulte rytmen i skapelsen Universet selv lever i rutiner. Solen stiger og synker i evig trofasthet. Månen veksler mellom faser uten å svikte. Stjernene danser sine forutsigbare baner gjennom evigheten. Når mennesket bryter denne kosmiske lov, skaper det kaos i sitt eget felt: stress, sykdom, for tidlig visning. Men den som innretter sitt jordiske liv etter de samme prinsipper – daglige ritualer som speiler himmelens orden – aktiverer den indre alkymisten. Hver morgen er en ny skapelse. En god rutine begynner i det stille mørket før soloppgang, når sløret mellom verdener...

For et ekte folkestyre – gjeninnfør stryking og kumulasjon i den norske valgordningen! Norsk demokrati er bygget på prinsippet om at makten skal komme fra folket. Likevel har vi i dag en valgordning som i praksis gir partienes interne valgkomiteer nærmest monopol på å bestemme hvem som skal representere oss på Stortinget og i kommunestyrene. Det er på tide å gi makten tilbake til velgerne. Hva er stryking og kumulasjon? Stryking betyr at du som velger kan stryke (fjerne) navn fra partiets liste – en klar beskjed om at denne personen ikke har din tillit. Kumulasjon betyr at du kan gi en eller flere kandidater dobbel stemme, slik at de løftes oppover på listen. Disse mekanismene var tidligere en naturlig del av den norske valgordningen og ga velgerne reell innflytelse på hvem som til slutt ble valgt inn. I dag er innflytelsen sterkt begrenset. Partiene setter opp lister i en fast rekkefølge, og tersklene for å endre denne rekkefølgen gjennom personlige stemmer er så høye at det nesten al...