Det norske flagget

For mange år siden, var jeg skipper på en av Sjøforsvarets gamle skarpseilere. Vi var et broket mannskap som skulle øves opp til regatta. Da vi var på vei tilbake til basen kom et digert amerikansk ubåt-forsyningsskip. Den typen som atomdrevne angrepsubåter er helt avhengige av. I det de innhentet oss, gikk det en liten djevel i meg. I det skipet skulle passere var jeg på akterdekket på seilbåten. Jeg tok opp flaggtanga og holdt ut stanga med splittflagget og blåste et kraftig kort støt i fotballfløyta. Nesten kontant ble det kommandert ett eller annet i høyttalere, uendelig langt opp i mastene på dette skipet. Jeg oppdaget en gast som sprintet, et par hundre meter bak på skipet. I det USS L.Y. Spear passerte oss hørte jeg to korte støt i deres signalfløyte og deres midshipman firte flagget på 6x4 meter og heiste det igjen. Hjertet mitt banket vilt og kjente på en blanding av skam, beundring og undring.

Vi seilte tilbake til Haakonsvern. Jeg undret meg stadig på denne opplevelsen. At jeg selv bare tullet med yankie'en. Og at de tok meg på resolutt alvor. Senere møtte jeg denne midshipman(nen) som jeg tror het Tiebault. Da jeg to dager senere besøkte dette skipet. Selv om det var det over 1500 mann stasjonert ombord, kjente jeg ham igjen og sa at vi har møttes på fjorden. "Det var dere?" sa han. Ja, sa jeg med en blyg tone. Jeg prøvde å unnskylde sprinten han hadde hatt med flagget. Da skjønte han lunta og ble ganske fornærmet. Han sa: "Sorry sir, you misunderstand, we didn't salute you guys - we saluted your colors.

Gjennom hele oppveksten lærte jeg å behandle flagget vårt med den største erbødighet. Særlig i møte med med andre nasjoner. Med flagget sydd på tøyet.

Hvilke symbol er flagget for deg? Gjennom livet har jeg sett mange forskjellige symboler preget med dette flagget. Fred, frihet, skjønnhet, renhet, rikdom, uavhengighet, integritet og "vi er best" er noen av dem.

Mange mener at nasjonalflagget, er et symbol på fedrelandet. Og at det står for frihet og representerer den norske nasjonalarven. Denne tanken er ganske ny, i norsk historie. Hvordan ble det norske flagget ble et viktig samlingsmerke?

Fra 1804 til 1814 hersket den franske keiseren Napoleon over store deler av Europa. Etter et mislykket felttog mot Russland i 1812−1813 og flere tapte kriger i Europa måtte Napoleon gå av som keiser 11. april 1814. Danmark hadde vært i allianse med Napoleon og måtte av den grunn «gi» Norge til Sverige som hadde kjempet i en allianse mot Napoleon.

Konstitusjonen

Denne overgangen ønsket en elite, i Norge, å utnytte til å bli et selvstendig nasjon. Våren 1814 var

representanter fra hele landet samlet på Eidsvoll for skrive en grunnlov for nasjonen Norge.

Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814, men Norge var formelt styrt av Sverige, og den 19. juli 1814 invaderte svenske styrker Norge for å sikre Sverige kontroll. I løpet av høsten 1814 sto noen slag mellom de to landene som svenskene vant, og 20. oktober 1814 ble unionen med Sverige formelt undertegnet.

Unionen ga Norge delvis selvstyre, men ikke et eget flagg. Ønsket om eget flagg var stort, og i 1821 tegnet stortingsmannen Fredrik Meltzer et forslag som tok med seg fargene fra det danske og det svenske flagget. Det brukte også korsformen, som det hadde vært lang kristen tradisjon, for i de skandinaviske landene.

Det norske Stortinget vedtok forslaget, men svenskekongen ville ikke formelt godkjenne det som Norges flagg. I stedet godkjente han søknaden om et eget flagg og sa at det bare kunne brukes i nordlige farvann, mens alle norske skip som seilte utenfor Norden måtte bruke et flagg som var en kombinasjon av det svenske og det norske.

Handelsflagget og statsflagget 

Men i 1905 tok unionen med Sverige slutt, og Norges flagg ble heist for første gang 9. juni 1905. Vi har i dag to flagg, handelsflagget (med splitt) og statsflagget (i midten).

Det tredje flagg

EØS-avtalens bakgrunn finnes i det daværende EFs arbeid utover 1980-tallet med å etablere et indre marked innen 1993, basert på fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer. Målsetningen var større økonomisk vekst i EF, men også å sikre europeiske bedrifter økt internasjonal konkurranseevne gjennom stordriftsfordeler i et stort marked med ensartede regler. For de daværende EFTA-statene (Finland, Island, Norge, Sveits, Sverige og Østerrike), representerte utviklingen en utfordring: Med sine relativt små, åpne og eksportavhengige økonomier var de mer avhengige av likeverdig adgang til EF-markedet enn de fleste EF-medlemmene, som hadde større hjemmemarkeder å falle tilbake på.

EØS

Prosessen som ledet frem til EØS-avtalen, ble innledet med den såkalte Luxembourg- kompromisset i 1984, da EF, EFs medlemsstater og EFTA-statene gav uttrykk for et ønske om å etablere et strukturert samarbeid. I 1989 åpnet presidenten i Kommisjonen, Jacques Delors, for at EFTA-landene kunne delta i det indre marked uten å være med i det politiske samarbeidet i EF. Etter et drøyt år med forberedende drøftelser ble formelle forhandlinger igangsatt i 1990 og gjennomført i løpet av to år.

EØS-avtalen ble undertegnet i Porto i Portugal 2.5.1992. Avtaleparter var på den ene siden de syv EFTA-statene Finland, Island, Liechtenstein, Norge, Sveits, Sverige og Østerrike, og på den andre siden det daværende EF sammen med dets da tolv medlemsstater. Avtalens ikrafttredelse ble forsinket fordi Sveits sa nei til EØS i en folkeavstemning. Det holdte på å ende likt i Norge. Men Arbeiderpartiets leder G.H. Brundtland fikk i et politisk spill, KrF med på denne avtalen. Hun undertegnet avtalen, den gang, uten at den var demokratisk behandlet. Uten mandat fra Stortinget. For henne var EØS-avtalen, fallskjermen som skulle redde norsk næringsliv dersom folket skulle si nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen i 1994. Og det gjorde vi jo. Gjennom EØS er vi i dag en fullt integrert del av EUs indre marked. Dette EU er en både bredere og dypere union enn den vi forhandlet EØS-avtalen med i årene 1988-1992.

Da begynte smått EU-flaggene å vaie i Norge. Gro hadde dårlig tid, og ville ha EØS som reserveløsning i tilfelle hun skulle tape EU-avstemningen i 1994. Hun hadde totalt undervurdert folkeviljen. Det ble et rungende EU-Nei. Men hun vant avstemningen i Stortinget om hvorvidt EØS-spørsmålet i seg selv skulle kreve en folkeavstemning. I boka En fot utenfor beskrives det hvordan et lite land føler de må tilpasse seg i skyggen av en dynamisk union, og hva som skjer når politikerne både har dårlig tid og lite oversikt.

Så nå, flere tiår senere, svelger vi unna EUs regler, uten medbestemmelse. Rettslig sett er det en skikkelig husmanns-kontrakt. Men hva gjør det når vi, trolig nettopp gjennom denne avtalen, har sikret oss en av Europas høyeste levestandarder? EØS-avtalen er, kanskje, en god realpolitisk tilpasning for en liten, åpen økonomi.

Unionene som utarmet Norge 

Siden 1994 har EU utvidet seg ytterligere og demokratiet blitt innskrenket i Norge. Særlig gjennom avtaleverk med EU hvor norsk suverenitet er overført til EU. Disse lovbruddene (Grunnloven) er vedtatt uten debatter av betydning. Regjeringens opptreden vil bli hardt straffet ved de neste valgene. Grunnloven var et resultat av utgangen av andre unioner med både Danmark og Sverige. Unioner som også antagelig utarmet Norge. Grunnloven skulle forsikre suverenitet og at ikke andre nasjoner eller traktater utarmet landet igjen. Grunnlovsmennene på Eidsvold var meget tydelige på dette. Godt inspirert av Magna Carta og fransk politisk kultur. Magna Carta var muligens et begynnende resultat av årevis med vikingenes leidanger mot de engelske kirkebyene. De førkristne vikingene hatet kristenfolket og pavestolen som konstant truet deres levesett og rikdommer.

Brexit

Den britiske Brexit-prosessen er en god illustrasjon på hva som skjer i EU for tiden. Det britiske parlament er i oppløsning fordi de ikke kan enes om politikk og preges av dype splittinger i befolkningen om helt sentrale spørsmål. EU er oppløsning fordi de ikke anerkjenner nasjonalstatenes suverenitet og pengepolitikk. Og regjeringen i Norge mister tillit hos velgerne, fordi politikken som føres er meget fremmed for velgerne. De fleste konfliktene i EU- EØS handler om penger og suverenitet. For folk flest handler det om symbolene som ligger i det norske flagget. Jeg tror at velgermassen er lei hvordan dagens regjerings, politiske prosesser kjøres. Når velgere kjenner slik avmakt, vil de ved neste valg velge folk som lover å gi dem makten og nasjonen tilbake. Så sprøtt det enn høres ut, vil de neste 5 årene i norsk politikk, bli et husmanns-opprør. Sentralt i dette opprøret vil antagelig det norske flagget vaie høyt. Og hvordan vi takler kriser sammen, vil avgjøre unionenes fremtid. Historisk ser man at alle nasjoner, er seg selv nærmest i dype kriser. Man ser at unioner er bra i medgangs- tider.