Ut å fange hummer

På vei ut til hummerteinene

Jeg har verdens beste hobby. Hummerfiske er utrolig spennende og givende og god avkobling fra hverdagen. Fisket drives fra en liten åpen fiskebåt jeg nesten har bygget opp helt selv. Klassisk fiskesjekte fra Tromøy med en nøysom motor.

 

Litt fakta om hummeren

Hummeren trives best på stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.

Den blir først kjønnsmoden etter 5 til 13 år. Da er den mellom 22 til 25 cm. Denne kjønnsmodnings- tiden handler om tilgang på mat og havtemperatur. De minste kjønnsmodne finner du ved Hvaler, og så finner man gradvis større mot vest og nord. Jeg vil anta at Golfstrømmens varme vann spiller inn på gode og dårlige hummer- år, i store deler av landet? Hanner blir ofte ikke mer enn 40 år, mens hunnene kan bli over 70 år.

Største eksemplar som er fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Det er meget sjelden å fange hummer som er mer enn 38 cm totallengde. Man trodde, før i tiden, at hummere kunne være udødelig. I vitenskapelige termer er dette ikke mulig men er likevel spennende tanker.

Hummer finnes i alle verdens hav og i Norge finnes tre arter: Europeisk (Homarus gammarus) og amerikansk hummer (Homarus americanus). Den amerikanske hummeren hører ikke naturlig hjemme i Norge, men har blitt importert hit og sluppet ut i naturen, blant annet i Oslofjorden. Den tredje er Sjøkrepsen (Homarus Norwegicus). Den er så anderledes de to andre at den trenger egen artikkel.

Hummeren liker å gjemme seg blant stein eller i grotter på havbunnen om dagen. Om natten titter den frem fra skjulestedet sitt og begynner jakten på mat. Europeisk hummer spiser variert, både mark, krabber, skjell, kråkeboller og sjøstjerner. Klørne til hummeren er forskjellige. Den ene kloa brukes til å knuse skall og skjell med, og den andre er mer egnet til å klippe ting.

Foto: Bart Braun/Wikipedia

Evig ung

Hummeren må skifte skallet sitt for å vokse seg stor. Dyrets ytre skjelett kan ikke vokse videre når dette er herdet. Skallskiftet skjer ved at det gamle skallet blir for trangt og revner langs bestemte linjer, slik at dyret kan krype ut av det. I motsetning til mennesket.

Deretter begynner overhuden å avsette nytt skall- skjelett, som så gradvis herdes. I prinsippet, kan den vokse slik i all evighet. Hummeren har nemlig ikke alderdom. I motsetning til de fleste andre skapninger, blir ikke hummeren mindre fruktbar, eller svakere med årene. Faktisk jo eldre og større den er, jo mer suksess vil den ha der den holder til. Den blir antagelig forholdsvis meget smart etter så mange år? Ettersom at stor hummer (<38 cm) er den mest levedyktige, burde jo nettopp DEN strengt tatt totalfredes på landsbasis. Amerikansk hummerfiske har hatt fantastiske år. Om dette utelukkende skyldes bare streng regulering, er jeg usikker på?

Det er mye mystikk rundt dette dyret.

Å fange stor hummer med teiner eller garn krever enten usedvanlig ekspertise eller griseflaks. Eller at man jukser. For noen dager siden ble en person tatt med feil hummer (hummer med rogn) i fangstkassen, i fjorden der jeg bor. Det ble bøter som ligner ei månedslønn. Hummerfisket har vært bra i området der jeg fisker selv uten hjelpemidler som ekkolodd. Jeg har sett mange store hunn- hummer som var tung av rogn.

Rognhummer forsiktig på vei i sjøen igjen

 

Hva tar da livet av en hummer ?

Et kritisk stadium for hummeren er rundt skallskiftet, før det ytre skallet har hardnet. Da er den et lett bytte. Etterhvert som den blir eldre, vil den trenge mer og mer energi for å kunne opprettholde veksten. Hummeren venter da lenger før den bytter skall igjen, og dermed øker sjansen for bakterieinfeksjon i skallet. Men rundt 70 år og 10 kg tung kan den bli.

Det er vi mennesker som suverent dreper mest hummer. Mest gjennom uvettig og ulovlig fangst. Kanskje i tapte teiner som aldri kommer opp av havet igjen. Selen er også glad i hummer, Er det sel i fjorden er det som regel bare de mest lokalkjente og erfarne fiskerne som får denne fangsten. Slik at jeg vil anta at en viss mengde sel i fjorden er bra for hummerbestanden. Da får nemlig ikke amatører som meg, særlig mye hummer.

Særlig nå, når det er hundrevis av teiner i fjorden som dufter som et fantastisk buffet av råtnende agn, for de to dyreartene som er nevnt. Særlig når det ikke er måne blir hummeren meget forsiktig med å forlate skjulestedet sitt. Hummeren beveger seg stort sett bare om natten eller i uvær. Og uten månelys greier den ikke å se silhuetten av sine erkefiender.

Elles er det vel ikke så mye mer, som truer hummerbestanden?

Det som vil være det beste for hummerens fremtid er bedre forskning og vernesoner. I disse sonene skal det ikke kunne fiskes med annet enn krokredskap.

Hva med lisens?

Jeg mener at norske fiskerimyndigheter burde innføre lisensfiske etter hummer. Hvor alle kan få lisens for et visst antall teiner i et åpent register med mulighet for allmenn kontroll. Lisensierte teiner kan bare fornyes ved at man fyller ut elektroniske skjema som indikerer hva som er grunn til tap. Politi kobles inn hvis man mistenker tyveri. Og spøkelsesfisket reduseres betraktelig. Hver teine er lisensiert med en unik id-tag på størrelse med en nøkkelbrikke som kan avleses på lang avstand med en retningsstyrt RFID leser.  Her er et eksempel på velprøvde systemer som finnes på markedet. Jeg har selv skissert et radarsystem som kan lese av teiner og bedømme posisjon. Med dagens digitale  radarer og prosessor- teknologi kan man lese av hele fylker med drone eller fartøy. I dag er det knapt nok en promille av redskap som kontrolleres. Så kan man "sette inn kruttet" der avvikene er fremtredende. De miljømessige og økonomiske konsekvensene er påtagelige.

På hver teine skal det følge en bøye med et farget stivt plastrør gjennom en merkebøye, som har 2 kg innstøpt betongsøkke i bånn og en RFID tag festet på toppen. Dermed blir kontroll av lisenser og fiske særdeles mer effektivt og beskatning kan foregå på en mye mer kontrollert vis. Kostnadene for fisker og kontrollinstans ved et slikt regime vil kunne bli meget lave (20kr per teine). Og vil antagelig virke avskrekkende på systematisk ulovlig beskatning. Og sjansene for at folk mister teiner er betraktelig lavere fordi de blir nøyere med redskap, tau og fløyter. Har du mistet teiner i 2015?