Da jeg satt i ledelsen i et av landets lokale Røde Kors- ledd ble vi ofte benyttet som base for lokal redningssentral (LRS). Den viktigste grunnen til dette var våre fasiliteteter. Røde Kors har i dette tilfellet en smart bygning og ressurser i og rundt denne, som kunne holde mange mennesker gående over lang tid med alt det man trenger i og rundt et operasjonsrom eller selve redningsaksjonen. Av de mest fremtrende egenskapene til denne avdelingen skal jeg nevne noen få:
Vi hadde en glimrende disiplinert, skalerbar radio og kommuniksajonssentral med muligheter for kommunikasjon med alt fra lokal befolkning via telefon og UMTS, fartøy, fly, helikopter, politi, AMK-sentraler og ambulanser, brannvesen, sivilforsvar.
Vi hadde også svært enkle datasystemer for logging av kommunikasjoner, datainnsamling og ordrer som var gitt og som skulle gis og for oppfølging av helse miljø og sikkerhet under aksjoner osv. Vi øvde hele tiden for å se hvor det skortet på kunnskap og koordinering.Vi øvde eierskap til ressursene våre.
Koordineringen er så mye mer effektiv da......
Vi gikk f.eks. aldri tom for mat, vann, tørre klær, restitusjonsmuligheter, kjøretøy eller fartøy eller annet materiell for den saks skyld uansett størrelse på aksjon.
Vi hadde dyktige folk som hadde øvd sammen og praktisert sammen i mange år. De kunne alt dette. Til fingerspissene. Slik var det sjelden med Politiet.
Denne gjengen var drillet på, å hele tiden vurdere hvordan ressursene våre var best benyttet. Og å utnytte alle mulige fasiliteter vi ble gitt i aksjoner til det beste for oppgaven vi hadde. Ofte hadde politiet stor innvirkning på utfallet av aksjonen både på godt og vondt.
Ut fra av mine år både som utvikler av flere typer systemer for fysisk redning, redningsledelse, redningstjeneste og utvikling i det første databaserte nødmedisinske systemet i Norge (AMK-system) og min operative bakrunn både fra Forsvaret og Røde Kors og mye annet skulle jeg ønske meg noen forbedringer.
Hva med å ha litt mindre byrokrati og færre direktorater? Jeg har møtt utrolig mange kokker og søl på denne veien.
Hva med å bygge opp EN stor sentral for hele landet hvor alle ressurser for alle typer nødassistanse innenfor norsk territorialfarvann skal styres fra? Er ikke Norge politisk sett et både teknologisk, demografisk og befolkningsmessig et lite land?
Sentralens operative del kunne vært bemannet med en blanding med personell som var i stand til å se kreative løsninger i dype kriser og som vet hvor ressurser befinner seg. Og som i realiteten, effektivt, kunne kommunisere med ALLE. En Nasjonal Nød- og Kommuniks- og opersjonsjonsenhet. En slags Hovedredningssentral (HRS) på steroider. Som kun trer inn i nødsituasjoner. Med ett eneste nødnummer.
Hovedsuksessfaktoren til våre resultater i Røde Kors som LRS var kommunikasjonskapasiteten. Det nye nødnettet, TETRA, satte en effektiv stopper for dette. TETRA ble en vedtatt standard for det nye landsdekkende digitale og avlyttingssikre nødsambandet, Nytt digitalt nødnett, som man ennå driver å bygger ut i Norge. Det ble først bygget en pilotinstallasjon i 52 kommuner på Sør-Østlandet. Etter evalueringen av denne i 2010 ble det avgjort at resten av landet skal få samme system. Nødnettet, som administreres av Direktoratet for nødkommunikasjon. Når dette nødnettet blir ferdig installert er det antagelig operasjonellt sett, forlengst foreldet. Alt dette arbeidet planlegges og adminsterers av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Har ingen andre opplevd at dette nødnettet, slik det benyttes i dag, kan begrense effektiviteten til for eksempel Røde Kors og Politiet? Hvorfor har ikke Røde Kors fått kompetanse og tilgang til denne teknologien?
Er det ikke viktig å ta i bruk teknologi og metoder som gjør at man kan kommunisere på hvilke som helst plattform, enn å kun låse seg til en plattform i alle sammenhenger? Det kan gjøre den totale operasjonelle nødresponsen meget sårbar.
Kanskje man kunne lokalisere denne sentralen på inni fjellet på vei ut av Oslo? Så kunne vi kanskje sikre oss rikelig tilgang på handlekraft, ressurser og en effektiv beskyttelse av kapasiteten?
Er redningen vår, frivillig?
