ExistenZ

For mange år siden, var jeg skipper på en av Sjøforsvarets gamle skarpseilere. Vi var et broket mannskap som skulle øves opp til regatta. Da vi var på vei tilbake til basen kom et digert amerikansk ubåt-forsyningsskip . Den typen som atomdrevne angrepsubåter er helt avhengige av. I det de innhentet oss, gikk det en liten djevel i meg. I det skipet skulle passere var jeg på akterdekket på seilbåten. Jeg tok opp flaggtanga og holdt ut stanga med splittflagget  og blåste et kraftig kort støt i fotballfløyta. Nesten kontant ble det kommandert ett eller annet i høyttalere, uendelig langt opp i mastene på dette skipet. Jeg oppdaget en gast som sprintet, et par hundre meter bak på skipet. I det USS L.Y. Spear passerte oss hørte jeg to korte støt i deres signalfløyte og deres midshipman firte flagget på 6x4 meter og heiste det igjen. Hjertet mitt banket vilt og kjente på en blanding av skam, beundring og undring. Vi seilte tilbake til Haakonsvern . Jeg undret meg stadig på denne opplev...