ExistenZ

Et lydløst tonedikt I det dunkle teppet av stjerner, der mennesket, planetens kronjuvel av intelligens og makt, danser sin skjebne som en marionette i usynlige tråder, lurer en symfoni av undertrykkelse vevd av skygger og løgner. Forestill deg en verden der frihetens vinger klippes ved roten som blader i høstvinden, der sjelens flamme slukkes før den engang har tent som en gnist i regnet Denne poetiske reisen dykker inn i en hypotetisk kunst av dominans – en vev av lenker smidd i illusjonens smie, der hvert ledd er en metafor for tapt essens. Som en storm som hvisker søte løfter før den river alt i filler, som en elv som lokker med sitt speilbilde bare for å drukne den tørste, begynner kontrollen med å rive oss fra kjærlighetens varme hjerte,  det indre kompasset som leder oss hjem  Hør ekkoet av dystopiske drømmer, fra Orwells nattsvart overvåkning til Huxleys søte gift, mens vi maler et bilde av menneskets fangenskap, en fangekjeller der lyset kun er en illusjon av månesk...