Havseileren
Som en underlig gråsprengt en tenker man tilbake på sine slag At man sto dem av på egne ben til et skremmende ubehag Vi har grått mange skjær og holmer berget salt i de jævligste stormer alene har vi stått selv når alt var bare skrått Til og med blod i flommer og den døde sommer måtte stå for noe annet som aldri ville krysset vannet I en verden der alt vil vinne kan vi tryggest se havseiler- drømmen forsvinne langt derinne I en kvinnes sjød (Skrevet til en gammel venn, i 2002 en kveld i Strømstad) — på Laholmen Hotell .