Utdrag
av en transkribering av en tilfeldig samtale jeg hadde med en kvinnelig
leder i en kommune
....
"Hva driver du egentlig med?" spør hun gumlende og smilende.
Jeg svarer: "Gestaltterapi!?!"
Hun: "Gestaltterapi?"
Jeg: Det er omtrent sånn, som sånn som "Mindfullness" - "Bare bedre"
(hun har akkurat sittet fortalt meg om et mindfullnesskurs de har holdt internt)
Hun: "Bedre? Jeg trodde Mindfullness var det beste for tiden?"
Jeg: "Sier du det?"
Hun: "Mmm!" (hun nikker tankefullt men bestemt)
- Pause
Hun: "Hvordan er "de gestaltgreiene" så mye bedre?"
Jeg: "Tja, du vet jo at man, i Mindfullness forsøker å øke din oppmerksomme tilstedeværelse?"
Hun: "Jo?"
Jeg: "Ok - så har du fått øket oppmerksomheten din, da?" - "Hva da, da?"
Hun: "Ja, da er jeg mye mer oppmerksom!?!"
Jeg: "Hva skal du bruke all denne økede oppmerksomheten til?" eller bedre "hva gjør denne økede oppmerksomheten, med deg?"
- Pause (hun ser ned og tygger, tenker så det knaker)
Hun: "Aner ikke!... men det er kult da?" (hun ler usikkert og blir rød i fjeset)
Jeg: "Jeg tenker, at der Mindfullness slutter, der begynner gestaltterapien"
Jeg: "Du kan si, at vi driver med en slags (uten å virke flåsete) Meaningfullness!" "Vi sørger for at all denne nye oppmerksomme tilstedeværelsen gir mening i livene til folk "
Hun: "Åh. jaaa!" (hun reiser seg fort og uventet fra lunchbordet og starter å snurre en oppadrettet pekefinger rundt i store bevegelser)
Hun: "Ja, for det dukket "en masse greier" (Indignert trykk på ordet:" greier") opp i meg som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med!?!"
"Finn deg en gestaltterapeut!" sa jeg og smilte lurt (triumferende inni meg)
Hun smilte lurt tilbake
....
"Hva driver du egentlig med?" spør hun gumlende og smilende.
Jeg svarer: "Gestaltterapi!?!"
Hun: "Gestaltterapi?"
Jeg: Det er omtrent sånn, som sånn som "Mindfullness" - "Bare bedre"
(hun har akkurat sittet fortalt meg om et mindfullnesskurs de har holdt internt)
Hun: "Bedre? Jeg trodde Mindfullness var det beste for tiden?"
Jeg: "Sier du det?"
Hun: "Mmm!" (hun nikker tankefullt men bestemt)
- Pause
Hun: "Hvordan er "de gestaltgreiene" så mye bedre?"
Jeg: "Tja, du vet jo at man, i Mindfullness forsøker å øke din oppmerksomme tilstedeværelse?"
Hun: "Jo?"
Jeg: "Ok - så har du fått øket oppmerksomheten din, da?" - "Hva da, da?"
Hun: "Ja, da er jeg mye mer oppmerksom!?!"
Jeg: "Hva skal du bruke all denne økede oppmerksomheten til?" eller bedre "hva gjør denne økede oppmerksomheten, med deg?"
- Pause (hun ser ned og tygger, tenker så det knaker)
Hun: "Aner ikke!... men det er kult da?" (hun ler usikkert og blir rød i fjeset)
Jeg: "Jeg tenker, at der Mindfullness slutter, der begynner gestaltterapien"
Jeg: "Du kan si, at vi driver med en slags (uten å virke flåsete) Meaningfullness!" "Vi sørger for at all denne nye oppmerksomme tilstedeværelsen gir mening i livene til folk "
Hun: "Åh. jaaa!" (hun reiser seg fort og uventet fra lunchbordet og starter å snurre en oppadrettet pekefinger rundt i store bevegelser)
Hun: "Ja, for det dukket "en masse greier" (Indignert trykk på ordet:" greier") opp i meg som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med!?!"
"Finn deg en gestaltterapeut!" sa jeg og smilte lurt (triumferende inni meg)
Hun smilte lurt tilbake
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar